Altså dere…?!

Er vi ikke kommet lengre ?..

og hva lærer vi våre barn egentlig?

Vi kan ikke klage på ungdommen når glosene de vrenger ut av seg dukker opp i de voksnes vokabular ?..

Nå skjer jo det meste av kommentarer i de sosiale mediene.. slik denne verden er blitt… der tør vel, dessverre, flere å være altfor tøffe i trynet!! Både ungdom og voksne!..

Dette blir det mer og mer av!..

Og når jeg leser gjennom Birgit Skarstein sine opplevelser av «baksnakking» og «tilbakemeldinger»… ja da vet jeg ikke helt hvor denne verden skal ende…

Jeg delte et innlegg hun hadde skrevet om den berømte sommerkroppen- og dette har jeg satt ord på før også… men jeg blir både glad og motivert over at det snakkes mer om!! Men samtidig.. litt lei meg og oppgitt… NÅR skal vi lære?

Den bør leses om du ikke har fått gleden av det enda!

Denne sommerkroppen kan umulig dukke opp overraskende på noen. Den kommer hvert år! Men HVA MED helårskroppen? Den kroppen du faktisk har, som du skal bruke, ikke bare «sprade» rundt i… Er det ikke det som er viktig? At den fungerer!

Og da lurer jeg på… HVORDAN får vi oss til å snakke ekkelt om arr, strekkmerker, andres kropp osv på denne måten? Er vi så fulle av dårlig selvtillit at vi har så stort behov for å få oss selv til å føle oss pittelitt bedre..? På ANDRES bekostning?…

Vet selv hvordan det er..å få høre det ene og det andre om hvilke forventinger ANDRE faktisk har for MIN KROPP??.. Men… er det mulig egentlig?.. ja.. dessverre..

Husket selv på balletthøyskolen… jeg ble klasket på rumpa og fikk stadig beskjed om å ikke løfte så mye vekter!… jeg løftet ikke en eneste vekt jeg… jeg løp og løp på S.A.T.S … hver dag etter skole eller jobb… jeg tok 20 min i solariumet før jeg tok en ny økt.. KUN for å få en liten dubb og orke litt mer … før tunfiskboksen ventet ved middagsbordet i student-leiligheten…

Jeg er glad jeg var over den verste perioden med spisevegring…. ellers tror jeg ikke jeg hadde klart å komme meg gjennom 3 år på en fantastisk – men hard høyskole med relativt høyt kroppspress…

Jeg vet hvordan det er å høre negative ting om kroppen.. men likevel.. har jeg klart .. heldigvis å jobbe meg mer og mer «hardhudet», og fortsatt drive med det jeg elsker mest i hele verden!

Og det er vel ikke da overraskende at jeg brenner for å hjelp og motivere andre med å bli glad i seg selv!

Vi må ta en pust i bakken og tenke litt..

HVA ønsker jeg å oppnå med uttalelsene mine?

HVA er jeg ute etter?

HVORDAN får det meg til å føle meg, egentlig?

HVORDAN får det ANDRE til føle seg?

Snu tankene litt- smil- spre litt glede- og heller gi andre en positiv tilbakemelding! – og kjenn hvordan DET FØLES!!

Legg igjen en kommentar